Molladalen 11-13 januar 2013

Jønshornet 1419 moh i bakgrunn

Vi har startet ett nytt år og det er klart for nye opplevelser! En uke i forkant tekster jeg Mads om at det er gode vær meldinger fremover.. Er det tid for å finne på noe sprell, er jeg med. Det går ikke mange timene før invitasjon til camp Molladalen tikker inn. Med meldinger om sol, blå himmel og kvikksølvet på kalde blå, er det ikke annet enn GLEDE!

Fredag setter vi avgårde oppover dalen fra Barstad. Vi kommer opp til vatnet og slår camp ved «teltplassen» kulda river godt og ikke tvil om at dette blir en både en kald og en ekspesjonelt bra helg. Tidlig lørdagsmorgen er vi oppe, pakker sekk får i oss frokost å starter turen opp jønsrenna for å rekke soloppgangen på toppen av Jønshornet 09;49 (Ifølge GPS´n) Renna er pakket av hard og småisette snø, så stegjern og isøks er gode å ha! Kl 09:45 når vi toppen av Jønshornet, 4 minutt kommer sola og DÆVEN STEIKE for ett syn.. Bare i det sekundet sola  gløtter frem bak toppene, er hele turen en suksess!

På vei ned følger vi normal ruta, før vi finner en annen renne ned, og tilbake til camp. Her blir det tilbredt en rask lunjs – mens vi kjenner den beinharde råe kulda biter seg fast i alt som kan røre på seg. Etter lunsj setter vi kurs mot Svinetind. Mens vi kryper i javnt tempo oppover blir faktumet om å nå toppen for solnedgang reelt. Toppen nås og vi kan nyte sola gå fra gul-rød til rød-gul og videre ned bak fjella/havet i vest..

Vi er tilbake i camp når det to venner av Mads og Henrik kommer spaserende. Kvelden blir nytt ute under stjerneklar himmel med masse stjerneskudd. Denne natten blir å tilbringe ut under åpen himmel, men kulda er sterk og sender den ene etter den andre inn i teltet – så når jeg våkner søndags morgen er jeg alene. Takket være Mountain Equipment dun-soveposen og RÅ ull fra Aclima holdt jeg meg god og varm igjennom hele natten 😉 /Det er vel en grunn til at soveposten heter Dreamcatcher og warmwool sereien til Aclima er bare en fryd 🙂 ).

Søndag ble det litt spasering rundtom før vi braut camp å ruslet ned igjen og tilbake til hverdagen..

Her er litt biler fra turen… Takk for turen !

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Kanotur på Eikesdalsvatnet til Hoemsbu

Helgen begynner å nærme seg, og det lukter tur lang vei. Destinasjon er Eikesdalsvatnet og en chill paddletur i kano inn til Hoemsbu. Jeg får med meg bruttern og hans sønn på ett-og-halvt år på lasset. Vi laster bil og setter kursen innover fjordene. Inn og ut fjorder ene etter den andre, men til slutt er vi fremme ved Osen, her blir vår første teltplass.

Lørdagsmorgen våkner vi til ett eksotisk naturlandskap. Temperaturen er over hode ikke til å kalge over, solen skinner, fuglene kvittrer og knotten faller til ro, – bare se for dag hvilken dag dette skal bli. Vi får pakket og lastet Ally´n og setter de første åretakene som bryter stillheten over glansbildet.

Det var en fryd å paddle innover vannet, snøre ble sluppet i håp om å lure stor-ørreten men den var nok ikke helt villig å innfri den tanken. Var nok litt for igjennomskuende når den grønne Allybunnen var godt synlig i ett ellers klokkeklart vann. Etter å ha rundet siste nes og elve os, kan vi se bryggen og nauset ved Hoemsbu. Etter annkomst ble det grillings i fjøra og chillings i herlig varmt vær. Ut på kvelden ble det litt regnvær men med tak over inngangen ble kvelden nytt på trammen med skue utover dalen og vatnet og fjelle rundt.

Søndag ble det retur tilbake til Meringdalen camping hvor bilen har stått over natten. Med litt gårvær og sval vind ble det litt mer bølgatt. Men det gjorde ikke noe for hverken store eller små.  Så dette er ett herlig sted som man bør ta turen til.

Jeg vil rette en takk til vertskapet på Merlingdal camping siden vi fikk parkere bilen gratis der.

——

For å komme seg til Hoemsbu har du flere veivalg. Du kan kjøre til Vike og avtale med bonden om transport over (info står her – bla deg ned til adkomst sommer & vinter – http://ut.no/hytte/hoemsbu . Det andre alternativet er å parkere bilen ved campingen ved Merlingdal og paddle inn i kano eller kajakk. Det siste alternativet er å gå fra Isfjorden og over skaret og ned.

Her er noen glimt fra turen

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

 

 

Bosse & kløven

I går aften etter husarbeid, og solen meldte sin entré, var det ikke annet å gjøre enn å suse en kjapp tur opp på Frostatind. Etter som Bosse har fått seg kløv og den må «bæres inn», var dette en ypperlig annledning til å se hvordan han ville reagere med «sekk på ryggen». Kløven fylte jeg med bobleplast, så den veide ikke stort. Men man må jo starte forsiktig. Denne gangen var det jo for å se hvilke reaksjoner som ville komme.

Men fra første stund var dette helt supert, halen står rett til vers, det er ingen fantestrek fakter og Bosse går 2-5 meter forran meg med uten å skulle ned i alle slags grøfter, kratt eller lignende.

Der grusveien går over fra vei til sti, hekter jeg på bandet, for å se hvilke reaksjoner som eventuelt venter der. Men også her var alt tipp topp 🙂

Når vi kom ut av skogen, tok jeg av kløven og tok den ett stykke, så Bosse fikk springe tullerusk rundtom å «leke» seg. Vi tar opptrening gradvis, slik at kløven blir noe positivt fremfor noe negativt. Ca midt mellom toppen og skogen får bosse på seg kløven igjen og bærer den nesten helt opp. Vi tar den av med de relativt store snøflekkene som ennå ligger igjen der oppe så´n får leke seg litt der.

Bosse på toppen av Frostatind bli å glad.

En herlig kveldstur, uten vind eller kulde. Sola skinte hele veien, mens ute mot havet låg ett mørkere belte. Fra toppen og nedigjen til bilen gikk bosse med kløven hele veien. Starta med å ha han i band forran meg, når vi var kommet ca halveis, tok jeg det av og han fikk beskjed om å gå bak. Funket hel supert, var ett par ganger han ville forbi han trege eiern sin, men det var bare å gå pent bak igjen i køa.

Så hvis Bosse fortsatter med denne fremgangen har vi en herlig sommer og tid forran oss. Han med kløv, vi andre med sekk =)