Besseggen sommer 2010

Vi markerer 22 august 2010. Det er søndag og ferden inn i Jotunheimen Nasjonalpark er ett faktum. Besseggen skal få gleden av å starte denne to uker lange rundturen. Vi har hørt masse om Besseggen, den er så fantastisk fin. I bilen går tankene rundt om alle forventningene vi har til eggen. Er den så fantastisk om alle sier? Er den så krevende som mange sier? Dette skal vi snart få svar på.

Gjende

Vi parkerer bilen på langtidsparkeringen ved Gjendesheim, hvor vi går igjennom sekkene en siste gang for å være sikker på at vi har det vi trenger. Vi starter fra Gjendesheim for å gå over Besseggen mot Memurubu. Været er grått med ett trollskt preg, ifølge meldingene skal det bli bedre utover dagen.

Vi beveger oss oppover gjendehalsen og videre oppover på Veslefjellet til høyste punk 1743 moh. Den første biten er litt bratt, så det kjenner mann litt i beina med en tung sekk på mellon 25-30 kg. Der er lagt opp kjetting på de utsatte og bratte stedene så det er ikke noe problem. Når vi har kommet opp på selve fjellet går det radig, da er det som å vandre på en “bilvei”. Det er tydelig at Besseggen kanskje er norges mest populære fjelltur sommertid, omlag 40.000 mennesker anntas det går over iløpet av en sesong.

Etter ett par timer når vi Veslefjellets høyeste punk. Nå går det nedover mot selve eggen. Vi møter mennesker på vei opp, som har valgt å gå andre veien fra Memurubu. Mens vi skal begynne å gå nedover eggen, kommer der ei dame som setter merke etter seg. Hun var rødspreng i ansiktet, pusta, pesa og kom med så mange røde gloser at til å med gråsteintroll hadde valgt å snu. Vi kunne ikke annet enn le, makan til regler kan jeg ikke huske å hørt non gang.

På toppen av eggen, Elisabeth nyter skue rett ned og utover vakre gjende

Videre nedover eggen stopper vi stadig, det vi får en utrolig fin oversikt over Gjendevannet innover mot Gjendebu. Jeg er så overbevist at dette er den beste veien å gå. Vi får hele tiden følelsen av å balansere på en nokså smal egg, samtidig som vi får skue utover den vakre naturen i en litt mystisk stemmning. Litt nedi der blir vi stoppet av en liten gjeng som lurer på om vi smugler med oss mennesker i de store sekkene, mens de flirer og ler. De blir virkelig imponert over at noen velger å gå her med så store sekker og ned denne bratte eggen. Vi jasser med og tenker – “jaja, de kan ikke være fjellvant”. For så gale er det da ikke.

Når vi næmer oss Memurubu var vi av til høyre mot Nedre Russglopet. Vi finner en fin flat “oase” og slår opp camp. Og i de samme vi har slott oss til rette dukker en Rein opp, en til og enda fler.. Herlig opplevelse når man sitter å spiser dagens middag bare 10-20 meter i fra de fine dyra.

Konkusjonen min på denne turen er følgende:

Jeg er glad jeg har gått og opplevd den, men jeg ble skuffet. Etter å ha hørt så mye om hvor fantastik denne turen var, hadde jeg nok litt for store forventninger. Over veslefjellet er det rene firfelts motorvei. Og det viser så godt at denne turen er mye besøkt. Jeg er så overbevist om at vil du slippe å gå i kø og få litt tid for deg selv over Besseggen går du fra Gjendesheim til Memurubu. For når du har møtt toget fra memurubu har du veien stort sett for deg selv. Samt du får nyte utsikten ned eggen fremfor gå opp å kikke i fjellveggen forran deg.

Noen bilder fra turen over:

This slideshow requires JavaScript.

~ av Trymmen den 22/05/2011.