Tafjordfjella, Pyttbua og Puttegga 1999 moh, Mars 2011

Det er tid for å dra til fjells, denne gangen litt lenger opp i høyden enn det sunnmørs alpene har å by på. Så snuten rettes innover i Romsdalen og opp mot Tafjordfjella. Pyttbua skal være utgangspunktet for de kommende to dagene. Jeg ankommer Brøste rundt tolvtiden, lettskyet vær og nesten vindstille. Nydelig kjølig skivær – Swix blå smøres på skia, det funker!  Med det er turen igang.

Innover brøstedalen går det trutt, og ikke lenge etter begynner jeg og nærme meg slutten av tregrensa. Her forvandles omgivelsene til snaufjell, fjellbjørke som stikker ensome opp uten antydning til liv. De står der liksom pistrette og alene – som i sitt livs dypeste søvn. Bare en og annen selvlysende oragne/rosa sløyfe pynter denne stakarslige fjellbjørka. For de som lurer er det vintermerkingen til Pyttbua. Jeg ankommer litt utpå ettermiddagen.

Pyttbua med Putteggenden i bakgrunn

Pyttbua var lunka og varm, her hadde allerede folk slått seg til ro for kvelden. Så det var bare å sette seg inn åt glaset mens middagen puttra. Utover på kvelden ble det riktig så fint med en fantastisk måneskinns-natt. Så da var det bare å tråsse kuldegradene å la “fotografen” i meg prøve så godt jeg kunne – å knipse noen shots.

Pyttbua i måneskinn

Lørdags morgen våkner jeg til noe småskyet omgivelser – men alt ligger til rette for å få en fin dag i fjellheimen. Frokosten byr på grøt med en dessert levert – av svartkjele. Frisk kaffe dufter i nesa ute på benken i solveggen. Niste smøres – camelbakken fylles til randen – foto kamera og kjeks pakkes i pakksekken. Siden jeg glemte dagstursekk, pakker vi på alternativ vis. Litt godt 2mm tau og en karabinkrok løser saken. Iløpet av forbredelsene skjer det saker, småskyene brenner vekk og solen omringes av knall blå himmen! KANOOON, Puttegga Putteggenden skal bestiges – det er siste ord før jeg forlater hytta..

Det går radig, med blå himmel, sol er det ikke annet å vente. Makan til energi givende omgivelser suger meg mot toppen. Putteggenden passeres – jeg venter med å stoppe oppom den til returen. Så jeg smyger meg oppover stigningen, passerer 1675 moh – en liten nedstigning før siste partiet opp mot mayestetiske Puttegga på 1999 moh. Toppen av Møre & Romsdal. Jeg blir rett lamslått av synet som venter meg. Det er som å få bursdag og julegave i ett.. Vakkrere natur og stemning får man rett og slett ikke!

 

Puttegga 1999 moh

Dette er livet!

Etter å ha beskuet, fotografert så mye at lammelsen begynner å stivne fingrene smyger jeg sammen i le mellom de to vardene for litt niste og drikke. På returen stopper jeg innom Putteggenden 1511 moh med utiskt rett ned på Pyttbua. Blir sittende her å nyte omgivelsene før siste nedkjøring til hytta. Vel nede på hytten går praten lett blandt de andre, 3 har vært på Høgtunga. De er minst like happy som meg. Jeg bestemmer meg for å prøve å nå Høgtunga før solen går ned, i håp om noen fine kveldsbilder. Det går i raskt tempo oppover. Men som alle vet snur godværet i fjellet fort. Iløpet av halvtimen skjer det, jeg blir lett omringet av snødrev 200 høydemeter fra toppen, jeg tvinger meg selv til å snu – ingen sjangser Trym sier jeg til meg selv i det jeg setter nedover igjen. (Fjellvettrege nr. 8, Vend i tide – det er ingen skam å snu).

Utover kvelden sitter jeg alene å nyter en lammegryte i det to scotsker velter inn. Kalde, frossne stuer de seg forran en godt oppvarmet peis.. De ønskes så klart velkommen og praten går.. De kom fra Gardermoen med tog, før taxi fra bjorli til brøste og opp på hytten på ski. Trøtte og slitne blir det tidlig kveld på alle mann.

Søndag blåser det rett friskt. Snøen piskes avgårde nedover dalen. Ingen håp å prøve seg på Høgtunga før returen til hverdag. Jeg deler ut resten av matlageret jeg har båret opp til mine skotske venner, de takker for brunost, sylte, sjokolade av forskjellig slag, div middager osv -  så vendes snuten tilbake og nedover dalen igjen. To liryper velger å lette 10 meter forran meg for å gjøre returen litt mer underholdene – de få sekundene det varer.

Føre i Tafjordfjellet er ok. Det er mye is. Jeg har aldri opplevd så lite snø der oppe, på returen gikk jeg sikksakk mellom bergknausene, og elven rant flere steder jeg aldri kan huske å ha sett den renne på denne tiden av året. Så jeg undres på hvordan det vil være til Påske..

 

Puttegga i skumringen

Ved å klikke på bildene på sia, får du de større om det ønskes.

Her er noen bilder fra turen…

This slideshow requires JavaScript.

Håper du blir frista til å pakke sekken å dra opp i vinterfjellet – Trymmen

~ av Trymmen den 21/03/2011.