Besseggen sommer 2010

Vi markerer 22 august 2010. Det er søndag og ferden inn i Jotunheimen Nasjonalpark er ett faktum. Besseggen skal få gleden av å starte denne to uker lange rundturen. Vi har hørt masse om Besseggen, den er så fantastisk fin. I bilen går tankene rundt om alle forventningene vi har til eggen. Er den så fantastisk om alle sier? Er den så krevende som mange sier? Dette skal vi snart få svar på.

Gjende

Vi parkerer bilen på langtidsparkeringen ved Gjendesheim, hvor vi går igjennom sekkene en siste gang for å være sikker på at vi har det vi trenger. Vi starter fra Gjendesheim for å gå over Besseggen mot Memurubu. Været er grått med ett trollskt preg, ifølge meldingene skal det bli bedre utover dagen.

Vi beveger oss oppover gjendehalsen og videre oppover på Veslefjellet til høyste punk 1743 moh. Den første biten er litt bratt, så det kjenner mann litt i beina med en tung sekk på mellon 25-30 kg. Der er lagt opp kjetting på de utsatte og bratte stedene så det er ikke noe problem. Når vi har kommet opp på selve fjellet går det radig, da er det som å vandre på en “bilvei”. Det er tydelig at Besseggen kanskje er norges mest populære fjelltur sommertid, omlag 40.000 mennesker anntas det går over iløpet av en sesong.

Etter ett par timer når vi Veslefjellets høyeste punk. Nå går det nedover mot selve eggen. Vi møter mennesker på vei opp, som har valgt å gå andre veien fra Memurubu. Mens vi skal begynne å gå nedover eggen, kommer der ei dame som setter merke etter seg. Hun var rødspreng i ansiktet, pusta, pesa og kom med så mange røde gloser at til å med gråsteintroll hadde valgt å snu. Vi kunne ikke annet enn le, makan til regler kan jeg ikke huske å hørt non gang.

På toppen av eggen, Elisabeth nyter skue rett ned og utover vakre gjende

Videre nedover eggen stopper vi stadig, det vi får en utrolig fin oversikt over Gjendevannet innover mot Gjendebu. Jeg er så overbevist at dette er den beste veien å gå. Vi får hele tiden følelsen av å balansere på en nokså smal egg, samtidig som vi får skue utover den vakre naturen i en litt mystisk stemmning. Litt nedi der blir vi stoppet av en liten gjeng som lurer på om vi smugler med oss mennesker i de store sekkene, mens de flirer og ler. De blir virkelig imponert over at noen velger å gå her med så store sekker og ned denne bratte eggen. Vi jasser med og tenker – “jaja, de kan ikke være fjellvant”. For så gale er det da ikke.

Når vi næmer oss Memurubu var vi av til høyre mot Nedre Russglopet. Vi finner en fin flat “oase” og slår opp camp. Og i de samme vi har slott oss til rette dukker en Rein opp, en til og enda fler.. Herlig opplevelse når man sitter å spiser dagens middag bare 10-20 meter i fra de fine dyra.

Konkusjonen min på denne turen er følgende:

Jeg er glad jeg har gått og opplevd den, men jeg ble skuffet. Etter å ha hørt så mye om hvor fantastik denne turen var, hadde jeg nok litt for store forventninger. Over veslefjellet er det rene firfelts motorvei. Og det viser så godt at denne turen er mye besøkt. Jeg er så overbevist om at vil du slippe å gå i kø og få litt tid for deg selv over Besseggen går du fra Gjendesheim til Memurubu. For når du har møtt toget fra memurubu har du veien stort sett for deg selv. Samt du får nyte utsikten ned eggen fremfor gå opp å kikke i fjellveggen forran deg.

Noen bilder fra turen over:

This slideshow requires JavaScript.

Topptur – Tårnet 1338 moh ved Trandal 10.04.2011

Tidleg søndags morgon set me i bila på veg innøve fjordane på veg til Trandal. Kor me ska bestiga Tårnet som røve heila 1338 miter øve have, so dei sei i sogn.

Fra toppen av Tårnet, med skua mot Blåbretind

Grusveien opp fra kaia på trandal var bar noen hundre meter oppi. Herfra var det ski på sekken ett lite knippe før vi startet innover trandaldalen. Sola klarte så vidt å skinne igjennom ett tett-lett skydekke, og varmen kjentes godt i det vindstille dalsøkket. En del stopp ble det oppover det bratteste partiet for at alle skulle henge med, da gikk praten lett om det fantastiske skuet utover dalen, fjordane og toppene rundt.

Etter litt mat setter vi fart opp igjennom dalen mellom Tårnet og Storvasstinden. Det går radig og ikke lenge etter står vi på toppen.  Skuer utover og nyter utsikten der vinden suser lett rund smilene av herlig utsikt.. Etter litt fotografering og ren nytelse av utsikten setter vi nedover i ett godt slushføre!!! Herlig at man får slike opplevlser når gradestokken viser + 14 !!

Her er noen bilder fra turen.

This slideshow requires JavaScript.

Flott tur arrangert av ÅST & Patchell fjellsport.

Takk for turen alle som var med!

- Trymmen -

Tafjordfjella, Pyttbua og Puttegga 1999 moh, Mars 2011

Det er tid for å dra til fjells, denne gangen litt lenger opp i høyden enn det sunnmørs alpene har å by på. Så snuten rettes innover i Romsdalen og opp mot Tafjordfjella. Pyttbua skal være utgangspunktet for de kommende to dagene. Jeg ankommer Brøste rundt tolvtiden, lettskyet vær og nesten vindstille. Nydelig kjølig skivær – Swix blå smøres på skia, det funker!  Med det er turen igang.

Innover brøstedalen går det trutt, og ikke lenge etter begynner jeg og nærme meg slutten av tregrensa. Her forvandles omgivelsene til snaufjell, fjellbjørke som stikker ensome opp uten antydning til liv. De står der liksom pistrette og alene – som i sitt livs dypeste søvn. Bare en og annen selvlysende oragne/rosa sløyfe pynter denne stakarslige fjellbjørka. For de som lurer er det vintermerkingen til Pyttbua. Jeg ankommer litt utpå ettermiddagen.

Pyttbua med Putteggenden i bakgrunn

Pyttbua var lunka og varm, her hadde allerede folk slått seg til ro for kvelden. Så det var bare å sette seg inn åt glaset mens middagen puttra. Utover på kvelden ble det riktig så fint med en fantastisk måneskinns-natt. Så da var det bare å tråsse kuldegradene å la “fotografen” i meg prøve så godt jeg kunne – å knipse noen shots.

Pyttbua i måneskinn

Lørdags morgen våkner jeg til noe småskyet omgivelser – men alt ligger til rette for å få en fin dag i fjellheimen. Frokosten byr på grøt med en dessert levert – av svartkjele. Frisk kaffe dufter i nesa ute på benken i solveggen. Niste smøres – camelbakken fylles til randen – foto kamera og kjeks pakkes i pakksekken. Siden jeg glemte dagstursekk, pakker vi på alternativ vis. Litt godt 2mm tau og en karabinkrok løser saken. Iløpet av forbredelsene skjer det saker, småskyene brenner vekk og solen omringes av knall blå himmen! KANOOON, Puttegga Putteggenden skal bestiges – det er siste ord før jeg forlater hytta..

Det går radig, med blå himmel, sol er det ikke annet å vente. Makan til energi givende omgivelser suger meg mot toppen. Putteggenden passeres – jeg venter med å stoppe oppom den til returen. Så jeg smyger meg oppover stigningen, passerer 1675 moh – en liten nedstigning før siste partiet opp mot mayestetiske Puttegga på 1999 moh. Toppen av Møre & Romsdal. Jeg blir rett lamslått av synet som venter meg. Det er som å få bursdag og julegave i ett.. Vakkrere natur og stemning får man rett og slett ikke!

 

Puttegga 1999 moh

Dette er livet!

Etter å ha beskuet, fotografert så mye at lammelsen begynner å stivne fingrene smyger jeg sammen i le mellom de to vardene for litt niste og drikke. På returen stopper jeg innom Putteggenden 1511 moh med utiskt rett ned på Pyttbua. Blir sittende her å nyte omgivelsene før siste nedkjøring til hytta. Vel nede på hytten går praten lett blandt de andre, 3 har vært på Høgtunga. De er minst like happy som meg. Jeg bestemmer meg for å prøve å nå Høgtunga før solen går ned, i håp om noen fine kveldsbilder. Det går i raskt tempo oppover. Men som alle vet snur godværet i fjellet fort. Iløpet av halvtimen skjer det, jeg blir lett omringet av snødrev 200 høydemeter fra toppen, jeg tvinger meg selv til å snu – ingen sjangser Trym sier jeg til meg selv i det jeg setter nedover igjen. (Fjellvettrege nr. 8, Vend i tide – det er ingen skam å snu).

Utover kvelden sitter jeg alene å nyter en lammegryte i det to scotsker velter inn. Kalde, frossne stuer de seg forran en godt oppvarmet peis.. De ønskes så klart velkommen og praten går.. De kom fra Gardermoen med tog, før taxi fra bjorli til brøste og opp på hytten på ski. Trøtte og slitne blir det tidlig kveld på alle mann.

Søndag blåser det rett friskt. Snøen piskes avgårde nedover dalen. Ingen håp å prøve seg på Høgtunga før returen til hverdag. Jeg deler ut resten av matlageret jeg har båret opp til mine skotske venner, de takker for brunost, sylte, sjokolade av forskjellig slag, div middager osv -  så vendes snuten tilbake og nedover dalen igjen. To liryper velger å lette 10 meter forran meg for å gjøre returen litt mer underholdene – de få sekundene det varer.

Føre i Tafjordfjellet er ok. Det er mye is. Jeg har aldri opplevd så lite snø der oppe, på returen gikk jeg sikksakk mellom bergknausene, og elven rant flere steder jeg aldri kan huske å ha sett den renne på denne tiden av året. Så jeg undres på hvordan det vil være til Påske..

 

Puttegga i skumringen

Ved å klikke på bildene på sia, får du de større om det ønskes.

Her er noen bilder fra turen…

This slideshow requires JavaScript.

Håper du blir frista til å pakke sekken å dra opp i vinterfjellet – Trymmen